Koronabloggen
Dette er ikke et innlegg for å kritisere hva folk har gjort og gjør. Tvert imot tror jeg det store flertallets handlemåter i disse dager er drevet av gode verdier. Man ønsker å gjøre det rette. Man er villig til å «ofre» noe for et større gode. Og samtidig forstår jeg hvorfor man nå føler at dette er såkalt alvor og at noen sikkert er redde - om ikke for seg selv så sine nærmeste. Hvem ville ikke ment at dette er alvor og samtidig følt på redsel når man ser avisoverskrifter som dette?
Det finnes ikke noe svar der som vi alle kan bli enige om. En person kan synes at en annen person som er 1.85 er veldig høy - en annen person kan synes at noen på 1.85 ikke er spesiell høy. Hvem har rett? Jeg vil si begge har like rett til å mene det de mener. Men hvis noen sier at en person på 2.10 ikke er spesielt høy - da må man begynne å lure på om meningen er like gyldig - eller godt nok kalibrert. Slik er det også med Covid-19. Det er en vesentlig forskjell på å stenge en nattklubb og det å nekte folk å dra på treningssenter. Og selv om det nå fremstilles slik at politikere og helsetopper så er det ingen dyd å skulle godta mest mulig. Man er ikke sterk fordi man føyer seg i stillhet. Jeg følger de restriksjonene som er gitt, men jeg føler ingen stolthet av å stille føye meg. Dyden ligger i å forstå. I å sette seg inn i hvorfor man gjør det man gjør. Hvis du mener at tiltakene er godt kalibrerte - at vi snakker om en person på 1.85 og ikke 2.10 så respekterer jeg det. Jeg er også 100% sikker på at hvis vi to hadde sittet i samme rom skulle vi klart å komme frem til ei løsning hvor begge kunne vært enige i et kompromiss om at barn får lov til å trene, men at de nevnte nattklubbene nok må holde stengt.
Så over til det som norsk media fullstendig har glemt - et kritisk blikk på hva Covid-19 faktisk er. Selvsagt umulig å gi et fullstendig bilde av noe så komplekst i et blogg-innlegg, så jeg har plukket ut et par eksempler som forhåpentligvis fører til noe nysgjerrighet. Hva betyr det å dø av Covid-19? Hvor mange dør? Og hva er og hvordan utføres en PCR-test? Hva er det man faktisk dør av? I et hypotetisk eksempel har man en person som får kreft, behandles for kreft som reduserer immunforsvaret, tester positivt på Covid-19, får så lungebetennelse og dør. Hva døde personen av? De fleste land vil nå si at vedkommende døde av Covid-19. Faktisk var det slik at man i Norge hvis man døde innen 30 dager etter å ha testet positivt for Covid-19 ble det regnet som et Covid-19 dødsfall uavhengig av hva som ellers skjedde.
https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/dags--og-ukerapporter/sporsmal-og-svar-om-koronaovervaking-og-statistikk/
Altså kan
man ha en 88 år gammel person på et sykehjem som tester positivt for Covid-19.
Som 29 dager senere får et hjerteinfarkt og dør – denne personen dukker da opp
som et «Koronadødsfall». Det er selvsagt ikke nødvendigvis feil. Var det
Covid-19 som gjorde at hjertet ikke tålte mer? Meget mulig for alt jeg vet, men
det kan på ingen måte avgjøres i dette tilfellet. Å dø med Covid-19 er ikke det
samme som å dø av. Her er en litt over 4min video som går dypere inn i denne
problemstillingen:
Med andre
ord vet vi ikke hvor mange som dør av Covid-19, men vi vet hvor mange som dør
av og med Covid-19 til sammen (i alle fall nærmere sannheten der). Så hvordan
skal man bedømme alvorligheten av Covid-19? Å se på totalt antall dødsfall er
etter min mening det nærmeste man kommer. Selv om det heller ikke er noe
perfekt mål fordi man vet ikke hvor mange som lever lengre eller kortere
grunnet restriksjonene som er satt på plass. Og vi har også rotet oss i en på
mange måter absurd samtale om å holde sykehusene fri for pasienter. Sykehus som
er til for at vi skal kunne leve «friere» enn vi ellers ville ha gjort fordi vi
har nettopp sykehusene til å rette på skadene. Hvem ville ha spilt fotball hvis
vi ikke hadde hatt kirurgiske avdelinger til å «fikse oss» hvis vi skader oss?
Man skal ikke så langt tilbake i menneskets historie før det å brekke beinet
kunne være tilnærmet en dødsdom og i det minste noe som ville påvirket
livskvaliteten for resten av livet. Få tenker slik i dag. Med Covid-19 har vi
tillat oss å snu hele den diskusjonen på hodet. Målet er ikke å bygge opp nok
kapasitet til å kunne håndtere de som blir syke, men det er å hindre folk i å
bruke sykehusene. På samme måte som jeg ikke er i mot restriksjoner ser jeg her
også poenget – prinsipielt – men hvor lite alvorlig skal Covid-19 være før
dette ikke lengre er et gyldig argument? Alle sykehus, på samme måte som alle
avdelingsledere uavhengig av bransje, ønsker alltid flere ressurser. Det ligger
i sakens natur. Jeg er ansvarlig for «avdelinger» på jobb og hvis noen spurte
meg om jeg kunne hatt bruk for flere ressurser ville jeg sagt ja. Hvis en journalist
hadde spurt meg om vi kunne oppnådd mer hvis bare min avdeling hadde flere
personer hadde jeg svart ja.
Hva gjelder antall døde finner man glimrende statistikk hos f.eks EuroMOMO.eu.
Dette er Norge.
Virkelig ikke mye å si om den saken. Og til tross for at vi har absolutt null
utvikling den ene eller andre retningen har vi gått fra at dette ikke lengre er
en «dugnad», men dette er altså «alvor». Hvorfor? Fordi kanskje «kan» flere mennesker
dø hvis man ikke gjør noe tidlig. Hvordan skal man noen gang kunne svare på noe
slikt? Og hvis vi gikk fra å ha et helt åpent samfunn i vinter, men allikevel
klarte å stagge Covid-19 rimelig kjapt hvorfor skulle vi ikke klare det igjen?
I Norge fortsetter man så å telle Covid-19 som om vi nå har passert 300 døde som ellers ikke ville ha dødd. Og Høie nevnte senest denne uken at vi kan komme i en «krigssituasjon» på sykehusene. Fascinerende hvor fremsynt Nietzsche var da han skrev; «if you gaze long into an abyss, the abyss also gazes into you». Dette er Høie, Solberg, Nakstad, Guldvog osv. i et nøtteskall. Og jeg sier det med forståelse. Selvsagt vil ethvert menneske som står i en så stressende situasjon som de har gjort bli farget av situasjonen. Og da er det vår plikt i å si i fra at nå har dere mistet oversikten. De er blitt som frosken som blir kokt levende uten at den selv merker det.
Er vi nære noe som kan ligne en krigssone i Norge?
FHI har
noe de kaller influensaovervåking hvor man finner årsrapporter etter hver
influensasesong. Vi har nå rundet over 300 personer døde av/med Covid-19, men
er det noen som tror at vi ville nødvendigvis vært særlig forbi 1700 hvis
samfunnet hadde vært helt åpent? Hva om vi hadde nådd 3000? Det ville selvsagt
vært tragisk, men hvorfor skal Covid-19 behandles annerledes enn alt annet?
Som man kan se har man «alltid» minimum ca. 200stk og opp til 400stk liggende på sykehus under influensasesongen i Norge. Per 20.11.2020 i følge VG har vi nå 138stk liggende med Covid-19. Jeg vet ikke om det er vanskeligere og mer ressurskrevende med en Covid-19 pasient enn en influensasyk, men det anser jeg som våre journalister og personer som Høies fordømte plikt å faktisk sette seg inn i – og å forklare. Hvorfor skal vi bare godta at en påstand hvis den ikke kan underbygges?
Konklusjonen for Norge isolert sett er krystallklar – det er absolutt ingenting i Norge som tilsier at man trenger noen former for restriksjoner mot Korona. Hva så med resten av verden?
Sverige har nå i følge Folkhälsomyndigheten 6 340 døde (20.11.2020). Dette blir gjerne sett på som et «skrekkeksempel» på hva som kan skje i Norge hvis man åpner for mye opp. Men som vi nå vet kan man ikke bare telle personer som dør med/av Covid-19. Mennesker døde før Covid-19 og vil dø etter Covid-19.
Sverige har ekstremt mye bra statistikk på antall døde. Her ser man en graf helt tilbake til 1851:
Som man kan se har vi faktisk hatt ekte pandemier tidligere som i 1918 som helt tydelig vises i statistikken.
Hva om
man tar en nærmere titt på de siste årene justert for folketall:
2020 er
altså «bedre» enn 2016. Og som man ser er det 2019 som skiller seg ut – alle andre
år er sensasjonelt stabile – inkludert 2020.
September 2020 (som er den siste mnden i den grafen) var den minst dødelige måneden i Sveriges moderne historie – og sannsynligvis hele Sveriges historie!
Tallenes tale er igjen klare. Sverige har ikke vært uten restriksjoner, men strengere restriksjoner enn det Sverige har hatt gir ingen mening – ettersom Sverige ikke har sett noen form for målbar endring i antall døde.
Hva med resten av Europa? Vi har alle sett grusomme bilder fra steder som Bergamo (media fremstiller det som «Italia», men Italia som land har aldri hatt en landsomfattende krise), Madrid osv. EuroMOMO har 25 land hvor 15 av 25 ikke har noen form for målbar endring i antall døde – slik som Norge. Og kun 7 har en klar økning. Dette er Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, England og Skottland. Uten å gå inn på den diskusjonen i detalj også 7 av de landene som har innført strengest tiltak (mulig med unntak av Nederland – i alle fall en periode). Det er selvsagt et spørsmål om årsakssammenheng – om de landene som ble hardest rammet derfor også stengte ned mest – jeg kan ikke si, ingen kan si, om det ville vært verre hvis man ikke hadde innført tiltak.
Tidsperioder
når det kommer til statistikk er vanskelig. Hva er et rettferdig utvalg?
Dette er hele tidsperioden som ligger tilgjengelig for hele EuroMOMO-området. Det går fra mars 2017 frem til nå. De siste ukene i gult er estimeringer og vil justeres.
Som man visuelt kan se var vinteren 17/18 tøffere enn vinteren 18/19. Mens vinteren 19/20 var veldig merkelig da man lenge lå langt under de to tidligere vinterne og sannsynligvis også 16/17 (som man kun ser slutten på her). Hvordan har de siste 12mndene vært sammenlignet med tilsvarende periode i 17/18?
Siste 12mnd: 2.93M mennesker har dødd i EuroMOMO-området
Tilsvarende 12mnd i 17/18: 2.8M mennesker døde i EuroMOMO-området.
Det er en forskjell på 4.7%. Så er folketallet en smule høyere nå enn den gang, men den forskjellen er minimal. Hva gjelder alderssammensetning klarer jeg ikke å finne noe god data – men tviler på at befolkningen i snitt var eldre i 17/18 enn den er nå.
Hva så hvis man kun tar «influensasesongen» istedenfor fulle 12 mnder?
I 2017
startet økningen i uke 49, mens man ca. i uke 22 ser at sesongen er ferdig i
2020. Altså har jeg sammenlignet perioden mellom uke 49 og 22 for 17/18 og
19/20.
Antall døde i 17/18: 1.512M
Antall
døde i 19/20: 1.605M
Det er en forskjell på 6.1%. Så er det mulig at det å sammenligne med 17/18 ikke er riktig. Man ville definitivt fått et høyere tall hvis man sammenlignet med 18/19. Og kanskje et lavere tall hvis man hadde sammenlignet med 16/17. Helt enig i alle de innvendingene, men hvorfor er det ingen journalister som bruker tiden sin på å faktisk grave i den slags? Og er det viktig om tallet er 6.1% eller 8.2%? Evt. 2.1%? Det er i alle tilfeller krystallklart at vi snakker om en liten prosent. Fortsatt like tragisk for de som rammes, men kuren må stå i stil til «sykdommen».
Til slutt hva med alle de positive testene? Her skal jeg starte litt populistisk med en tweet fra Elon Musk:
Hvor gode
er disse testene? Hva er det de faktisk gjør? De fleste jeg snakker med tror at
en test viser om du har Covid-19 eller ikke. Det er ikke i nærheten av sant.
Dette er en liten video på rett under 4min fra vedkommende som fant opp PCR-testen – Kary Mullis. Han døde før Covid-19 så det er ikke direkte relatert til Covid-19, men den forklarer veldig fint problemstillingene rundt denne testen:
Et par
direkte sitat fra den videoen (anbefaler at man ser den for å få konteksten):
“It doesn’t tell you if you are sick”
“PCR if you do it well, you can find almost anything in
anybody”
“It starts making you believe in the sort of Buddhist notion
that everything is contained in everything else”
Hvorfor bruker vi denne testen og hva er det vi gjør feil? NY Times hadde en god artikkel om dette tilbake i august.
https://www.nytimes.com/2020/08/29/health/coronavirus-testing.html
Denne testen «forstørrer» fra en prøve og spørsmålet er hvor mye skal materialet bli forstørret før man kan si at man har funnet «anything in anybody» for å omskrive Kary Mullis en smule?
“Any test with a cycle threshold above
35 is too sensitive, agreed Juliet Morrison, a virologist at the University of
California, Riverside. “I’m shocked that people would think that 40
could represent a positive,” she said.
Hvor sensitive er testene som kjøres? Meg bekjent finnes det ingen
standard som alle bruker. Ei heller noen veiledning fra f.eks WHO. Så langt har
jeg til gode å finne noen som offentlig sier de bruker færre enn 38 «cycles»
for sine PCR-tester.
Her snakker Fauci av alle personer om det samme:
Selv Fauci har et klart syn på hva et positivt svar er, men allikevel
rapporters smittetilfeller som enten er man smittet eller så er man ikke det.
Igjen – hvor er journalistene? Hvor er FHI til å forklare oss hvordan man
analyserer tester i Norge? Og hvorfor rapporteres det ikke hvor mange som er
smittet basert på hvor mange sykluser?
I Portugal kom rettssystemet nå frem til at PCR-testing ikke kan brukes
til å si om noen er syke/smittefarlige eller ikke. Og at en positiv test i seg
selv ikke er nok til å pålegge noen karantene.
https://www.uticaphoenix.net/2020/11/17/portuguese-appeals-court-deems-pcr-tests-unreliable/
For mer detaljert informasjon rundt PCR-testing les gjerne:
https://sebastianrushworth.com/2020/11/06/how-accurate-are-the-covid-tests/
Generelt en utrolig bra side for informasjon rundt Korona.
Så for å konkludere. Vi stenger ikke ned landet fordi vi har sett økning i dødsfall, men fordi denne økingen KAN komme. Vi stenger ikke ned landet fordi sykehusene er fulle, men fordi de KAN bli fulle. Vi fokuserer ikke på å forberede oss på en økning på sykehusene, men vi forhindrer folk i å leve vanlige liv i tilfellet dette gjør at færre blir smittet. Og vi helt ukritisk bruker en test som ikke er laget for å teste for Covid-19 til å si noe om risikoen for at ting skal bli verre.
Alle må selv få lov til å bestemme hva man verdsetter med livet. Jeg er en introvert som liker å lese, se Tv-serier, filmer, sitte alene på cafe, sykle, kjøre motorsykkel osv. Og jeg har ikke mistet jobben – tvert i mot er jeg blitt gitt mer ansvar på jobb i forbindelse med at organisasjonen ble reorganisert etter vårens problemer. Det eneste som egentlig er tatt fra meg er muligheten til å trene (som er ganske komisk) og det å reise. Men hva med de som ikke har de samme personlighetstrekkene som jeg har? Hvis du lager ei liste over de 5-10 tingene du verdsetter mest med livet – hvor mange av disse er påvirket av måten vi nå lever på? Se dine barn spille fotballkamp? Gå på konsert? Gå på nattklubb? Samle vennegjengen? Se på fotballkamp? Dette er muligens små ting hver for seg, men det blir muligens ikke så ubetydelig når man slår det sammen?
Hva du gjør får være opp til deg. Hvis du har lest dette og fått mer kunnskap, men fortsatt støtter Høie og co. ser jeg fortsatt på det som en seier. Og hvis dette innlegget kan føre til at du undersøker litt selv og finner ut at du mener jeg tar feil så ser jeg også på det som en seier. Hvis dette innlegget har fått liv i en flamme i deg og du føler nå du vil gjøre noe – bli med meg på markeringen i Oslo den 28. november
Og
forresten det bildet innlegget startet med er avisforsider fra 2018 og har ingenting med Korona å gjøre.
Comments
Post a Comment